Kjøkkenet - aldersgrense eller tillatt for alle?

Kjøkkenet – aldersgrense eller tillatt for alle?

Det er åpenbare farer på kjøkkenet. Det er varme kjeler og ovner, skarpe objekter, ting som kan knuse, og – ikke minst – sultne, stressede foreldre.

I tillegg har vi de mindre farlige elementene, som kan få det til renne over hos de nevnte foreldrene: glass som velter, skjeer som går i gulvet, flekker, fingermerker, the works.

Med dette i tankene, kan det være vanskelig å tenke at matlaging på kjøkkenet er tillatt for alle. Er det kanskje en aldersgrense?

Jeg har nok tenkt at det er en aldersgrense på mitt kjøkken. Med alderen kommer bedre motorikk. Barna blir mer fingernemme. De tar kanskje enklere en beskjed? Adlyder når man roper ut varsku om varm ovn?

Dette har i stor grad vært mitt utgangspunkt, og jeg har involvert barna på kjøkkenet basert på alder og modenhet. Men så har jeg begynt å tenke:

Hva med han minstemann, som er fast inventar på benken. Skal han bare sitte der og være i veien, eller skal jeg tenke nytt?

Forleden dag oppdaget jeg at denne minstemannen på 3 år stod og skar opp paprika på fjølen jeg hadde gjort klar til meg selv. Den lille tassen skar opp paprika som om han aldri hadde gjort annet. Jeg ble stående i stum beundring, og tenkte: «Jøss, er denne karen i stand til noe annet enn bøll og søl?? Står han rett og slett der og gjør nytte for seg??»

«Mer!» skrek han, og jeg kastet i begeistring over enda en paprika til han. Han hakket i vei, uten å treffe fingre, og uten å kaste bitene rundt seg.

«Mer!» skrek han igjen, og jeg startet på refleks å protestere, for nå var det da virkelig nok paprika! Men han var i paprika-hakke-modus, og var ikke klar for å stanse.

Tre hakkede paprika senere, erkjenner jeg at det var både nyttig og praktisk å slippe til den lille hjelperen på kjøkkenet. Nå kan ikke den lille karen se en paprika, uten at han vil skjære den opp.

Og jeg lurer: Hva MER kan den lille karen får til, hvis jeg bare gir han sjansen til å vise meg det..?

Rose 💚